Hopp til innhold
Forside / Ditt lokallag / Trøndelag Sør / Reisebrev fra Pernu – Oppdal revmatikerforening på helsetur
Støtt oss

Reisebrev fra Pernu – Oppdal revmatikerforening på helsetur


Skrevet av: Oppdal / Publisert: 03.10.2019 / Oppdatert: 03.10.2019


Oppdal revmatikerforening jobber for å skape gode tilbud på helsereise for sine medlemmer, og denne gangen gikk ferden utenlands, nemlig til Pernu i Estland, og helsehotellet Tervis. Målet var å skape en sosial ramme rundt et lite avbrekk i hverdagen og tid til egenomsorg. Her følger et reisebrev skrevet av gjengen som tok turen, sammen med noen bilder.

Reisebrev fra Pärnu 2019

Det var en spent gjeng som møttes på Oppdal Stasjon fredag 23 august kl. 08.30
Denne dagen hadde vi venta lenge på, og gledet oss til. Endelig var den her. Gjengen fra Oppdal Revmatikerforening som skulle reise på tur var Karin Fjorden, Nina Furunes, Irene Austad, Hans Dørum, Hilde Frøyland, Irene Wolden Bruseth, Hege Engstrøm, Marit Vindal, Johanne Foss, Åse Kari Vormdal, Solveig Fjorden, Kirsten H. Stene og Mette Størvold.

‘Første etappe av turen, som gikk fra Oppdal til Melhus, hadde vi leid oss mini-buss, og Rune Morten Myrhaug hadde sagt seg villig til å kjøre oss. Han rista litt oppgitt på hodet da han lastet opp bagasjen, og lurte på om vi hadde tatt med oss alt vi eide. Tunge kofferter var det, så bra vi ikke skulle reise med fly.

Da vi kom til Melhus gikk vi ombord i bussen til Torstein Gustad, som driver
T. Gustad Tour-Liner, og som skulle ta oss videre til Estland, sammen med reise-
leder Liv Reklev Bolme. Vi var ikke så mange på bussen fra Melhus, men vi stoppet i Trondheim, på Stjørdal, og flere plasser i Sverige for å ta med folk. Vi hadde vår første litt lengre stopp i Krokom, som ligger like før Østersund, for å spise lunsj. Målet for dagen var Sundsval, og Hotel Södra Berget, hvor vi hadde vår første overnatting. Om kvelden spiste vi middag på hotellet.

Kl. 09.00 neste morgen var vi på veien igjen. Vi hadde vår første stopp like sør for Sundsval, der vi tok ombord de siste som skulle sitte på vår buss. Der møtte vi også en gjeng som tilhørte vårt reisefølge, men som hadde en litt annen reiserute for å få tatt med folk fra forskjellige steder. De kjørte minibuss, så fra Sundsval, var vi et forholdsvis stort reisefølge med både stor og liten buss. Vi hadde en litt lengre stopp på Vertshuset Rasta i Tönnebro, hvor de fleste benyttet sjansen til en matbit. En idyllisk plass som lå like ved et vann, hvor de hadde bord og benker helt i vannkanten, der vi kunne innta maten.

Etter lunsj tok vi fatt på siste etappe til Stockholm. Dit kom vi på ettermiddagen,
og vi gikk ombord i M/S Victoria som skulle ta oss over til Estland, og byen Tallin.
Vi installerte oss i tildelte lugarer, før vi satte oss på soldekk og fikk med oss en del av den svenske skjærgården, før solen gikk ned. Om kvelden benyttet vi oss av de shoppingtilbudene som var ombord, og vi spiste middag på en av båtens mange restauranter. Båten hadde nok av tilbud til de som ville være oppe utover kvelden og natta, men de fleste av oss var nok i seng til rett tid. Vi fikk ei rolig natt over Østersjøen, og sola skinte neste morgen da vi seilte inn mot Estland. Før vi forlot båten, spiste vi frokost ombord.

Ombord i bussen igjen tok vi fatt på siste etappe, fra Tallin til Pärnu, en tur som tok omtrent to timer, så nå nærmet vi oss målet. Det hadde vært en lang busstur, selv om vi hadde hatt både bingo og rebuskonkurranser underveis for å få tida til å gå, var det godt å endelig være fremme.
Vi ankom Pärnu og Tervis Helsespahotel ved lunsjtider, og hva passet vel bedre da enn å gå rett til spisesalen for å innta en bedre lunsj. Etter at vi hadde spist, sjekket vi inn på rommene våre. På Tervis har alle byggene en egen farge, det røde huset, det blå huset, det grønne huset o.s.v. Vi ble stort sett, med unntak av noen få, plassert i det lilla huset. Det var etter ønske fra Torstein, for derfra var det kort vei til alle behandlinger.
Om ettermiddagen var det guidet omvisning på Tervis for alle sammen. Vi fikk godt forklart hvordan disse fargekodene på husene fungerte, og hvordan vi skulle finne frem til alle behandlingsrommene. Det var et greit og oversiktlig system, så dette skulle nok gå bra.

I løpet av ettermiddagen, hadde også alle sammen fått time hos lege. For noen var det fort gjort, mens for andre tok det litt lengre tid, litt avhengig av hvilken diagnose de hadde. Til legetimen tok de som hadde med seg medisinliste, og vi måtte gi legen et lite innblikk i vår sykdomshistorikk, samt at vi ble undersøkt. Ut i fra dette, satte legen opp en timeplan med behandlinger som vi skulle følge mens vi var på Tervis. Det ble lagt opp til tre behandlinger for dagen. Skulle det vise seg at ikke alle behandlingene passet, ble vi satt opp på ny legetime etter 2-3 dager, slik at vi kunne få gjort endringer. Det kunne vi for så vidt også gjøre utenom time hos legen, for da henvende vi oss bare i skranken hos de som ordnet med timeavtaler. Det var også mulig å kjøpe seg forskjellige behandlinger, i tillegg til de tre oppsatte. Da henvendte vi oss bare i skranken, så ble de behandlingene vi måtte ønske, puttet inn i timeplanen vår.

Det er et bredt spekter med behandlinger som det kan velges i. Her kan du få urte- og boblebad, gytjebad (leire), helsedusj, stråledusj, div. parafinbehandlinger med både varm og kald parafin, forskjellige typer badstu, basseng, saltkammer, magnetbehandlinger, og mange forskjellige massasjebehandlinger. Dette er bare noe av det som inngår i de obligatoriske behandlingene, for det er mye mer. Det går også an å få både manikyr- og pedikyrbehandling, hodebunnsmassasje og forskjellige hud- og ansiktsbehandlinger, som går mer på det kosmetiske, så det er behandlinger som kan kjøpes i tillegg til de helserelaterte.

Så var vi kommet til mandag morgen, og oppholdet vårt på Tervis startet for alvor. Vi var nok alle ute i god tid til den første timen vår, for å være sikker på at vi fant frem til riktig behandlingsrom. Frokosten var fra kl. 07.00 til kl. 10.00, og kl. 11.00 på lørdag og søndag, og behandlingene startet opp kl. 08.00, så det gikk fint å ta ei behandling eller to før frokost. De fleste behandlingene som legen hadde satt oss opp på, tok omtrent 15 minutter. Hadde vi massasje på timeplanen, var det dumt å komme rett fra matbordet, for det kunne bli ganske så tøft, i hvertfall ryggmassasje.

Lunsjen som var fra kl. 12.30 til kl. 15.00, ble også tilpasset de behandlingene vi hadde. Det er buffet til alle måltider på Tervis. Første dagen, hvor alt var nytt og ukjent, så vi knapt hverandre. Vi møttes bare i forbifarten hastende fra behandling til behandling, så det var først til middag, som ble servert fra kl. 17.00 til kl. 19.00 at vi alle møttes. Da først fikk vi snakket sammen om hvordan dagen vår hadde vært.
Slik gikk stort sett dagene på Tervis, i hvertfall første del av dagen var ganske lik fra dag til dag. Om ettermiddagen begynte noen av oss å gå til byen, og det ble til at vi flere ganger spiste middag også der. Det var god mat på hotellet, så ikke noe å klage på slik, men man blir fort lei buffet når det er det både til lunsj og middag.

Pärnu er en liten koselig by, og det manglet ikke på restauranter med god mat, så det ble flere kvelder på byen. Pärnu blir kalt for Estland`s sommerby, så hver sommer kommer presidenten, og offisielt åpner den som sommerbyen i tre måneder. (juni, juli, august) Det er hele 18 kilometer med sandstrand der, så noen av oss benyttet seg også av stranda om ettermiddagene. Det manglet heller ikke på turterreng rundt omkring hotellet for den som ville ut å gå. Det var stier som gikk på kryss og tvers over alt, også som gikk ned til stranden. Pärnu har også shoppingsenter, to ganske store, men det var de små butikkene i den gamle delen av byen hvor det var koseligst å gå å handle. Det ble nok handlet litt, så både lin og krystall var det nok rikelig av i koffertene på hjemturen.

Torsdagskvelden den uka vi var der, ble det arrangert Villsvinaften på en plass som het for Halinga, ikke så langt fra Tervis, men langt nok til at det gikk buss dit. Foruten villsvin, ble det servert diverse drikke som lokalt øl, vodkasnaps og brandysnaps, kaffe og kake. I tillegg var det underholdning med eget orkester, folkedans og en sigøyner som spilte trekkspill. Det var egen påmelding til denne turen, og fra vårt reisefølge var det ganske mange som deltok, men bare fem fra Oppdal. De som var der, hadde hatt en fin, men kanskje litt spesiell kveld.

Lørdagskvelden var det Oppdalskveld. Da bestilte vi bord på Edelweiss, en koselig restaurant i byen, til alle tretten oppdalingene. Det var koselig å samles alle sammen en kveld utenfor hotellet også. Etter en bedre middag, gikk vi tilbake til hotellet, og tok heisen til 5.etg, hvor det var bar på taket. Det var en fin plass og samles, så der var vi mange kvelder.

Det nærmet seg snart slutten av oppholdet vårt, men først skulle vi besøke en alpakkafarm, som vi hadde hørt mye om fra de som var på samme tur i fjor. Dit ble det tur mandag ettermiddag, etter at alle var ferdig med behandlingene sine. Det var et stykke unna hotellet, så vi måtte kjøre buss. Det er et ektepar som driver farmen, og hun er fra Estland, mens han er fra Norge. Da vi ankom, ble vi tatt med til flokken som bestod av damer og barn. Herrene gikk i en egen flokk. Vi fikk mate alpakkaene med gulrot, og vi fikk instrukser på hvordan vi skulle klappe de. Vi måtte ikke klappe de midt oppå hodet, for det likte de ikke, og da trakk de seg unna. Var det først en som trakk seg unna, dro den med seg de andre også, så da risikerte vi at hele flokken forlot oss.

Etter at vi hadde fått klappet fra oss, ble vi servert kaffe og en form for kanelsnurr i et hus som var både kafeteria og butikk. For strikkeglade damer, var det jo som å komme til paradis med alt det myke gode garnet. Kan vel si at nesten alle oppdalsdamene har strikkedilla, så det ble kjøpt noe garn. Dyrt var det, men tenk, nå hadde vi jo akkurat stått og klappet dyra det kom fra. Hvem kunne la være å kjøpe det gode myke garnet da? Vi kom tilbake til hotellet akkurat tidsnok til at vi fikk med oss middagen.

Så var tirsdagen kommet, og det var på tide å vende snuten hjemover igjen. Det var ikke mindre bagasje som skulle pakkes inn på bussen akkurat. De fleste koffertene var nok noen kilo tyngre nå enn da vi kom, men alt ble med, og vi takket for oss og forlot Tervis kl. 10.00. Første etappe var ikke så lang, for vi skulle bare kjøre til Tallin i første omgang. Der hadde vi fire timer til fri disposisjon, og hva var ikke mer naturlig enn at det ble mer shopping. Gateselgerne i Tallin tilbyr noe av det fineste du kan få av strikkeprodukter, og billig er det. Vi hadde ikke fått for garnet engang skulle vi ha gjort mye av det selv.

Vi benyttet også tiden i Tallin til å besøke noen av de gamle, og kjente restaurantene, for å få oss en matbit. Fire timer går fort, så tiden var kommet for å gå ombord i bussen igjen. Vi skulle ikke kjøre lengre enn til kaia, for der lå M/S Baltic Queen og ventet på oss. En ny natt på sjøen ventet oss, og på denne overfarten kjente vi litt at vi var på båt. Kvelden ble brukt til å spise litt på en av restaurantene, og vi avla et besøk i butikkene nå også.

Onsdag morgen spiste vi frokost mens vi seilte inn den svenske skjærgården, og med fastland under føttene, var det bare å ta fatt på siste etappe som skulle ta oss hjem til Oppdal. Kursen gikk nordover mot Sundsval, og vi hadde vår første stopp på kjente trakter, nemlig Rasta i Tönnebro. Der tok vi avskjed med de som var med minibussen, for den skulle kjøre en annen vei. Vi fortsatte nordover, men for å slippe rushtrafikken gjennom Sundsval, kjørte vi en vei som gikk utenfor byen. Vi kjørte til Brecke, hvor vi stoppet for å spise middag på Jemtkrogen. Nå nærmet vi oss norskegrensa, og de svenske passasjerene forlot bussen en etter en.

Første stopp i Norge ble Stjørdal, før vi kjørte videre til Trondheim. Nå var det snart bare oss oppdalingene som var igjen på bussen, og vi skulle sitte på helt hjem til Torstein. Da vi kom dit, stod Rune klar med minibussen og ventet på oss. Og klok av skade, så hadde han tatt med seg henger til bagasjen, men allikevel var det ikke akkurat flust med plass. Rune sa at neste gang vi skulle ut å reise, trengte vi ikke å ta med oss fullt så mye.

Neste gang ja. Ja det blir sikkert tur neste år også, for det ble det alt snakket om på bussen hjem. Alle var skjønt enige om at vi hadde hatt en fin tur, og lysten til å dra tilbake, er nok der hos de fleste. I løpet av de tretten dagene vi var på tur, ble vi en ganske så sammensveiset gjeng. Noen hadde ikke møtt hverandre før turen heller, men kjemien i gruppa stemte veldig bra. Og vi har bestemt oss for at vi skal møtes og ha en mimrekveld. Det blir nok en kveld med mye latter.

Tusen takk for turen damer, og ikke minst Hans, som eneste hane i kurven fra Oppdal!

Mette