Sitatet i overskriften stammer fra Knut Øderud på 51 år. Han fikk påvist bekhterev i 1995. Krykken skyldes en avstivet klumpfot, som helsevesenet ikke har greid å rette opp. Et sammensatt sykdomsbilde stopper ikke Øderud. Neste mål er å svømme fra Horten til Moss på makstid ca. 5,5 timer.
– Jeg startet med regelmessig trening tilbake i 2004. Jeg driver veldig rolig jogging på forfot, sykling, svømming og slyngetrening. På det meste har jeg vært oppe i 350 loggførte timer årlig, nå for tiden er det ca. 250 timer. Gjør en del «mikrotrening» som jeg sjelden fører opp, men vet at det utgjør 75-100 timer i året, forteller han.
– Joggingen er vekselsvis gåing og jogging som jeg egentlig bare gjør for å holde betennelser nede og korsryggsmertene lave. Dessuten gjør denne treningen at jeg kan gå uten å halte. Sykler gjør jeg i marka om sommeren og har sykkelrulle hjemme som jeg bruker en del om vinteren. Er også medlem i en triatlonklubb som arrangerer sjøsvømming 50 ganger årlig klokka sju om morgenen på hverdager om sommeren. Blir rolig sykling til og fra, og svømmer rundt 1000 meter i sjøen. Rygg-svømming er kjempeflott smertelindring mot vond rygg og nakke. Slyngetreningen gjør jeg ofte flere ganger daglig i 5-10 minutter hver gang. Det er ofte for å holde brystkassen fri for smerter, noe som er vanlig ved bekhterev. Det er også fin linjetrening for svømming og for å holde ryggen strak, med mindre smerter, beskriver Øderud sitt omfattende treningsopplegg.
Han har et smart tips til alle som må tilpasse trening til sykdomsbilde.
– Jeg skriver en smertedagbok og tilpasser aktivitetene til dette. Høy smerte, da blir det ofte rolig og kontrollert trening. Har pleid å skrive en smerteverdi før, under og etter trening og lagt disse verdiene inn i et regneark. Etter mange slike nedtegnelser av smerteverdi, ser jeg hva som fungerer og hva jeg må ta hensyn til for å få en god opplevelse. På denne måten kan jeg holde meg i bevegelse ofte fremfor å vente. Venter jeg mer enn fire dager, stivner kroppen og smerteverdiene går opp, påpeker han.
Hvordan påvirker trening og aktivitet sykdommen?
– Jeg har svært sjelden betennelse og hovne ledd så lenge jeg holder meg i aktivitet, dvs rolig inntil 70 prosent av makspuls. Intervaller gir helt klart den beste kondisjonsfremgangen, men jeg unngår det fordi det gir økte smerter og setter ned funksjonsevnen i foten min
i mange timer etterpå. Når jeg får for mye smerter blir jeg deppa og lei, så her gjelder det å gjøre det som ganger meg best, uavhengig av hva ekspertene mener, sier han og under-streker dermed viktigheten av å stole på seg selv.
Medikament-bruken går også ned når bevegelsen opprettholdes.
– Så lenge jeg er i bevegelse trenger jeg knapt medikamenter. I perioder med kaldt og rått vær, lavtrykk og sånt, tar jeg en del paracetamol for å forebygge. Stort sett er det jevnlig bevegelse og et skikkelig kosthold som er avgjørende, sier han.
Han merker effekten av treningen ved at det blir lettere å takle hverdagen.
– Før jeg begynte å trene, måtte jeg dra meg ut av senga med et tau om morgenen. Det var sykt vondt i hofter, rygg, nakke og overalt. Jeg spiste sterke smertestillende og fikk magesår. Jeg sluttet å jobbe fulltid. Revmatologenes teori den gang var at trening ikke var så veldig bra og jeg ble anbefalt å sitte mest mulig rolig på en stol. Etter å ha lest en guide om en mann som trente seg vekk fra rullestol, utmattelse og kroniske smerter med såkalt mikrotrening til å vinne NM i fitness eller noe sånt, forsøkte jeg metoden hans. Etterhvert begynte jeg å jogge supersakte med en god porsjon voltaren innabords, og etterhvert forsvant mye av smertene og jeg trengte færre medikamenter, forteller han.
På spørsmålet om hva som har vært det morsomste å være med i på treningsfronten, kommer naturopplevelsen inn som et tillegg til selve treningen.
– Ryggsvømming i Oslofjorden om morgenen og ligge der og se på skyene er reneste terapien for kropp og sinn. Eller svømming i elv og fjord på Sør-Vestlandet med høye fjell og krystallklart vann. En gang kom en selskapssyk bever mens jeg svømte, og det glemmer jeg nok aldri. Har også padlet litt de siste årene, som er en fin naturopplevelse. Oslo triatlon med NRF var gøyalt. Likte best i 2019 da det sprutregnet under svømmingen, sier han.
Hva er så det hardeste du har vært med på? Hvordan var følelsen da du hadde fullført?
– Jeg trener nesten aldri hardt, men liker å nyte og mestre smerter i konkurranser. Men alltid hyggelig å komme i mål. Det hardeste jeg har vært med på var Holmenkollstafettens «Alle etappene alene» som jeg tok på krykka i sneglefart. Var forferdelig hardt for armene, minnes han.
– Neste prioriterte treningsmål er de 50 morgensvømmingene i sjøen. Ellers håper jeg på 1000 km gå/jogging i år for å få ned vekten og herde meg litt. Prøver også å lære meg crawl uten at ryggen og skulderen min skriker av smerte, forteller Øderud.
Hva er så drømmemålet på treningsfronten?
– Svømme Ulvøen rundt under en time (2500 meter). Og svømme fra Horten til Moss på makstid ca 5,5 timer. Dette sies å være ti tusen meter vaskemaskin med saltvann og brennmaneter. Klarte sju kilometer i en innsjø for noen år siden, men det var før skulderen ble herpet. Utenom svømming skulle jeg gjerne gjennomført Oslo triatlon under to timer i snakketempo hvis foten blir bedre, påpeker han.
Til sist kommer det selvfølgelige spørsmålet om tips til andre som ønsker å komme i gang, eller trenger ny inspirasjon for å fortsette. Øderud trekker frem fire tips:
– Lag mål med delmål underveis for å nå det store målet. Gi deg selv belønninger. Skriv en treningsdagbok, skriv ned smerter og hva som gir lindring. Begynn i det små. Ta det med ro og nyt. Blås en lang marsj i fart og prestasjoner. Snakk pent til deg selv. Tren jevnlig og aldri ta skippertak. Rolig trening er bedre enn ingen trening. Finn flere idretter du liker og kan gjøre selv hvis en del av kroppen ikke fungerer. Ta også pauser av og til. Meld deg inn i et idrettslag eller gjør avtaler med venner, så blir det enklere å få kontinuitet på treningen.
– Når smertene står på, ikke dropp treningen, men forsøk å gjøre det med liten last eller sakte fart sånn at det ikke gjør så veldig vondt.
– Gjør masse kjernetrening. Det styrker stabilitet og leddene blir mindre utsatt for slitasje.
– Trener du til triatlon i regi av Revmatikerforbundet, kan du svømme, sykle og gå/løpe. Førsøk en halv supersprint, og/eller tren på hver av idrettene i distansene til supersprint og sprint. Gjør styrkeøvelser. Tren på skiftesoner og lag et skriftlig oppsett av hva du må huske på underveis. Forberedelsene er nesten halve jobben.