Hopp til innhold
Forside / Barn og unge / Rapport fra BURGs familiesamling på Reuma-Sol
Støtt oss

Rapport fra BURGs familiesamling på Reuma-Sol


Skrevet av: Norsk Revmatikerforbund / Publisert: 31.08.2016 / Oppdatert: 06.09.2016


To uker med sol og latter, klorvann og nye bekjentskaper. I juli tok Barne- og Ungdomsrevmatikergruppen (BURG) 25 familier med seg til Reuma-Sol for årets familiesamling.

Skrevet av Line Klaastad Kristiansen, BURG Norge

«På grunn av dere har jeg fått en ny bestevenninne, bare synd hun bor så langt unna.», sier Juni på 11 og får på én setning frem noe av det fineste som skjer på våre samlinger. Dette er den perfekte møteplassen for familier som har et barn eller en ungdom med revmatisk sykdom, og hvert år dannes nye vennskap og nettverk på tvers av fylkesgrenser. En verdifull erfaring for alle som iblant kan føle seg alene med sykdommen.

Reuma-Sol er et utmerket oppholdssted for samlingen, med trygg atmosfære, varmt klima, vennlig personale og rolig beliggenhet. Et slags «Bakkebygrenda med spansk twist», blir det sagt av en av årets deltakere. Barna og ungdommene finner hverandre fort under bli-kjent-kvelder og lek i bassenget, og dermed raser dagene forbi med aktiviteter av alle slag.

NAV holder kurs om stønader for foreldrene, mens barna lærer om mestring, har samtalegruppe for søsken, snakker om forståelse rundt sykdommen og leker med hverandre. Vi drar også utenfor Reuma-Sol på tur til Valencia og de vakre fossefallene i Fonts d’Algar, og på kveldene har vi felles middag, rebusløp og hyggekveld for mødre og fedre. Vi avslutter samlingen med tapasmiddag og talentkonkurranse. Selv styret prøver seg på spansk dans sammen med direktøren på Reuma-Sol.

For flere av barna var dette første møte med andre revmatikere på samme alder. Det er alltid fint å se hvor fort de finner hverandre. Samholdet på Burg-samlingene er noe helt utenom det vanlige.

Juni og hennes nye bestevenninne er årets vinnere av talentkonkurransen, med et sangnummer de har øvd på under oppholdet. Når de blir spurt om hvem som får beholde pokalen, er svaret enkelt.

«Først jeg, så hun. Da må vi jo møtes igjen.»