Rehabiliteringstjenestene i Norge er allerede under enhver kritikk, det viser blant annet Riksrevisjonens evaluering. Med Helse Sør-Øst i spissen, legges det betydelig press på at kommunene skal overta rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten, selv om all dokumentasjon viser at de ikke er rigget for dette. Det er ikke godt nytt for pasientene.
I lang tid nå har NRF jobbet med rehabiliteringsfeltet. NRF har samarbeidet tett med andre pasientorganisasjoner, med Hernes-instituttet som driver arbeidsrettet rehabilitering, og med Virke som representerer mer enn 500 frivillige organisasjoner. Sammen har man hatt en rekke møter med politiske partier og politisk ledelse, svart på høringer og hatt innlegg i avisene.
Men hva er det egentlig som skjer, hvorfor er dette et stort tema nå? Hva står på spill for deg som er kronisk syk og som kanskje har behov for rehabilitering nå eller i framtiden?
Helse Sør-Øst la fram sin behovsvurdering
La oss gå litt tilbake i tid. I begynnelsen av desember i fjor la Helse Sør-Øst fram sin behovsvurdering innen fysikalsk medisin og rehabilitering for perioden 2026-2030.
– Det var en bombe som smalt, og som vil kunne ha en negativ effekt for mennesker med muskelskjelettplager og revmatiske sykdommer, og i for seg alle som har behov for spesialisert rehabilitering, forteller NRFs fagsjef for interessepolitikk, Ann Kristin Bakke.
I behovsvurderingen er Helse Sør-Øst tydelig på at arbeidsrettet rehabilitering skal overføres til kommunene gjennom frisklivssentralene. I tillegg skal de ha en vridning fra døgnbehandling til dagbehandling, det vil si at pasientene ikke lenger skal bo på rehabiliteringsinstitusjonen, men kun være dagpasienter.
De fire regionale helseforetakene i Norge har et overordnet ansvar for å iverksette den nasjonale helsepolitikken i helseregionen, og har lovpålagte oppgaver (Helseforetaksloven). Blant annet skal de sørge for at befolkningen tilbys spesialisthelsetjenester (sørge-for-ansvar).
Helse Sør-Øst har i sitt sørge-for-ansvar et krav på seg om å tilby nok og riktig behandling til befolkningen. Dessverre ser vi at økonomi spiller en større rolle enn det forskningsbaserte, sier Bakke.
Kommunene er ikke rigget for å ta ansvar for spesialisert rehabilitering
Helse Sør-Øst kjøper i dag 60 prosent av sine tjenester gjennom ideelle og private tjenester for å dekke opp sitt sørge-for-ansvar, blant annet alt som er rettet mot arbeidsrelaterte tjenester. Fra 2026 vil de at kommunene skal gjøre denne jobben.
Samhandlingsreformen fra 2012 var tydelig på at man ikke skulle overføre ansvaret fra spesialisthelsetjenesten til kommunene før de var rigget til å ta de oppgavene.
– Slik det er i dag, er ikke kommunene i stand til dette. De har verken kompetansen eller ansatte, og kun 2/3 av kommunene har en frisklivssentral. Før ansvaret overføres, må kommunene settes i stand til å bygge opp sine rehabiliteringstilbud, sier hun.
I ett innlegg i Dagens Medisin i januar kommer NRF, Virke, MS-forbundet, Hørselshemmedes Landsforbund, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Parkinsonforbund med sterk kritikk av Helse Sør-Øst, og mener de må trekke i nødbremsen, og involvere brukerorganisasjonene og fagmiljøene ved rehabiliteringsvirksomhetene før de kommer med slike store endringer.
Over 85 prosent av kommunene mangler lovpålagt kompetanse i rehabiliteringsarbeidet
I februar la Riksrevisjonen fram rapporten fra sin evaluering av rehabiliteringstjenestene i Norge for perioden 2020-2023. Sist de undersøkte de samme tjenestene var i 2012, og rapporten som kom i år viser at nesten ingenting har blitt bedre siden da. Hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse og mange pasienter får ikke rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten.
– Riksrevisjonens knusende rapport viser hvor viktig det er at pasientorganisasjonene tar tak i denne saken og løfter den overfor politikerne. Vi vet hvor skoen trykker, sier Bakke. – For kronisk syke er rehabilitering en hjelp til å leve et bedre liv, og for mange gjør det at man fortsatt kan stå i arbeid.
I løpet av våren har NRF, Virke og flere andre pasientorganisasjoner vært i møter med alle de politiske partiene, med unntak av Senterpartiet. I mai ble de innkalt til et møte i Helse- og omsorgsdepartementet med daværende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Her var også Helse Sør-Øst og Helse-Midt innkalt.
– Vi la på bordet flere forskningsrapporter, blant annet god dokumentasjon på den positive betydning av døgnbehandling for mennesker som trenger spesialisert arbeidsrehabilitering, forteller Bakke.
Møtet konkluderte ikke, og i april gikk Kjerkol av som minister.
Trakk i nødbremsen
Ny helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre (Ap), trakk i nødbremsen kort tid etter sin innsettelse, og stoppet anbudsprosessene for Helse Sør-Øst og Helse Midt.
– Helse Sør-Øst og Helse Midt fikk rett og slett ordre om å stoppe anbudsprosessen inntil saken ble politisk behandlet under høringen av Nasjonal helse- og samhandlingsplanen i Stortinget 4. juni.
Helseforetakenes løp går parallelt med nasjonale prosesser, og henger naturligvis sammen.
– Helse Sør-Øst er det største helseforetaket i Norge, og mye av det de gjør påvirker de andre helseforetakene, sier Bakke.
Den nasjonale samhandlingsplanen som skulle kommet høsten 2023, ble først lansert i mars 2024. I begynnelsen av juni ble planen behandlet i Stortinget, og Ann Kristin Bakke fulgte debatten fra Stortingssalen.
– Vi tar det som en seier at Stortinget bestemte at arbeidsrelatert rehabilitering fortsatt skal være en tjeneste innenfor Helse Sør-Øst og ikke skal overføres til kommunene. Og man har fått et klart signal på at de som trenger døgnbehandling, skal få det, sier hun.
Men NRF hadde ønsket seg mer.
– Vi fikk ikke de store gjennomslagene på rehabilitering som vi ønsket, så arbeidet vårt fortsetter!
Pris vektes høyere enn kvalitet
I juni gikk anbudet til Helse Sør-Øst ut. NRF og samarbeidsorganisasjonene sendte brev til helseforetaket i forkant og ba dem stanse anbudsprosessen og ta med organisasjonene i dialog, men fikk ikke gehør.
I slutten av juli tar avisen Klassekampen tak i saken og intervjuer blant annet Bakke. På forsiden av Klassekampen står det «Setter pris over kvalitet. I en ny anbudsrunde vekter Helse Sør-Øst pris 60 prosent og kvalitet 40 prosent. Ann Kristin Bakke i Norsk Revmatikerforbund frykter et dårligere tilbud.».
– Vi ser gjerne at kommunene gir medlemmene våre bedre rehabiliteringstjenester der de er. Men det vil kreve en storsatsning på kommunale tjenester, og det må være på plass før man går inn for å svekke tilbudet i spesialisthelsetjenesten på denne måten, sa NRF til Klassekampen.
Helse Sør-Øst avviser i saken at vektingen mellom kvalitet og pris vil påvirke kvaliteten i tilbudet, og sier at rehabiliteringsfeltet har behov for modernisering, og at den nye anskaffelsen skal sikre dette, samtidig som den ivaretar pasientenes trygghet.
Debatten raser videre
Etter Klassekampens reportasje har flere politiske partier, deriblant SV og FrP, samt forskjellige medier kastet seg på debatten.
Hva skjer videre nå?
Det er faktisk nå det virkelige arbeidet starter for oss. Vi må få gehør og forståelse for den reelle problemstillingen hos alle helseforetakene. Dessuten blir arbeidet opp mot statsbudsjettet for 2025 viktig, påpeker generalsekretær i NRF, Bo Gleditsch.
Det er mye som er uklart. Blant annet måtte Helse Sør-Øst justere sitt anbud etter Stortingsdebatten 4. juni til å si at alle som har behov for døgnbehandling innen arbeidsrettet rehabilitering skal få det.
– Men hvem definerer hvem som har behov? spør Gleditsch retorisk. – Det er ikke kommet tydelig fram. Det vi derimot vet, er at det står 250 000 på venteliste for spesialisert rehabilitering. På toppen av det har antallet personer som har fått avslag, vært rekordhøyt.
NRF har også påpekt de store regionale forskjellene i Norge, og mener pasientenes tilgang til rehabiliteringstjenester preges av tilfeldigheter, og at det ikke er et likeverdig tilbud til alle pasienter.
SSBs beregninger viser at vi i 2030 vil være flere over 65 år enn under 19. Det tallet nådde Helse Nord allerede i fjor. Forskjellige utviklingstrekk i Norge må hensyntas.
Hvorfor har NRF involvert seg i denne saken?
– Dette vil kunne påvirke våre medlemmer i stor grad. Vi er en stor pasientorganisasjon med over 30 000 medlemmer. Vi ser at tilbudet er svært ujevnt fordelt i Norge og vi vet at mange av våre medlemmer ikke får den rehabiliteringen de trenger, verken i primærhelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. Det har over lang tid vært spesielt prekært i Helse Nord, med lange ventetider, påpeker Bakke.
Gleditsch trekker fram styrken ved at NRF i denne debatten står sammen med andre organisasjoner som også representerer kronisk syke.
– Vi får løftet et problem som ikke bare er innenfor en sektor eller ett område, men et problem som gjelder for hele Norge, avslutter han.