Foto i denne saken: Pixabay, Caroline Rørstad, Stian Tollisen
Denne våren har likepersoner i NRF fått mulighet til å teste et omfattende og annerledes kostholdskurs, for å styrke kunnskap om sammenhenger mellom kosthold og revmatisk sykdom.
Gjennom koronamidler fra Helsedirektoratet, utdelt av DAM, har 80 likepersoner fått tilgang til et 10 uker langt nettkurs for å lære hvordan man kan legge om kosthold på en svært konkret måte.
Kurset er gjennomført av firmaet Spis deg fri, og bygger på et konsept fra USA. Det innebærer at man kutter sukker og hvitt mel, og spiser tre store måltider om dagen med veldig mye grønnsaker. Man spiser korn, protein og fett i nøye oppmålte mengder.
Opplegget bygger på hjerneforskning i hvordan man best kan automatisere sunne vaner. Det legger opp til god sosial støtte for å gjennomføre livstilsendring.
NRFs fagsjef Anna Fryxelius har selv testet konseptet og har veldig gode erfaringer med det. – Jeg har gått ned i vekt, har mye mindre smerter og kroppen fungerer generelt bedre med dette kostholdet, forteller hun. – Det å legge om kosthold er egentlig svært krevende, og spesielt for oss som lever med kronisk sykdom. Vi har så mange hensyn vi må ta til kroppen hele tiden, og det å forholde seg til alskens kostholdsråd er ofte forvirrende.
Det var gjennom sine egne gode erfaringer at hun tenkte at dette kunne være verdifullt for andre revmatikere. – Vi får mye spørsmål rundt mat. Mange lurer på hvordan de skal spise sunt når de har en revmatisk sykdom. Noen er opptatt av hva som er betennelsesdempende mat og andre har erfaringer med ulike matvarer som de gjerne vil dele, sier hun.
– Det er mye forskning som sier noe om hva som er et sunt kosthold generelt. De norske kostholdsrådene, som NRF selv bruker i sine kostholdskurs, bygger på denne forskningen. Her sier myndighetene at vi skal spise mindre sukker og hvitt mel.
Spis deg fri-konseptet bygger altså i stor grad på de norske kostholdsrådene. Det spesielle er at man skal helt kutte ut sukker og hvitt mel og lene seg til klare regler om hva man spiser når, for å bryte vaner med småspising og søt eller usunn kosemat. Ideen om at man skal spise tre store måltider om dagen er uvant for mange. I andre kostholdsammenhenger blir det ofte påpekt at man skal spise lite og ofte.
Norske offisielle kostholdsråd sier ingenting om hvordan man skal fordele måltidene gjennom dagen.
Det viktige spørsmålet for revmatikere er om kosthold faktisk kan ha medisinsk effekt. Mange revmatikere opplever at det de spiser påvirker sykdommen, men det er svært mangelfull forskning på hva som egentlig fungerer. Generelt har forskere sagt at sukker kan forsterke betennelsesreaksjoner i kroppen, noe som er en stor del av sykdomsbildet for mange revmatikere.
For å få gi flere revmatikere mulighet til å teste opplegget, tok altså NRFs fagsjef Anna Fryxelius kontakt med den som har enerett på Spis deg fri-konseptet i Norge, utformet et prosjekt og søkte midler. Da midlene var i boks, ble kurset utlyst. I løpet av få timer den samme ettermiddagen var det fulltegnet. Ingen tvil om interesse og behov der altså.
I begynnelsen av kurset svarte deltagerne på et spørreskjema om smerter og funksjon, og dette har blitt sendt ut igjen i slutten av kurset.
Resultatene så langt viser at ca halvparten av deltagerne har fulgt kursets opplegg grundig. Disse har fått vesentlig redusert sin smerte og bedret sin funksjonsevne i løpet av disse ukene. Men prosjektet har også vist at dette opplegget ikke er noen vidunderkur, og det fungerer ikke for alle. Å gjennomføre en omfattende kostholdsomlegging er svært krevende, og det å spise så mye grønnsaker som dette opplegget forutsetter, er rett og slett ikke en god løsning for mange revmatikere.
Vi kommer ikke til å tilby denne typen Spis deg fri-kurs i framtiden. Det er ganske ekstremt, og krever mye av deltagerne. Men vi er glade for at de som ønsket det har fått mulighet til å teste det og finne ut om det var nyttig for dem. Resultatene fra prosjektet viser også at dette med å kutte ut sukker og mel når man lever med revmatisk sykdom, er noe det bør forskes mer på.
På de neste sidene kan du lese hvilke erfaringer og hvilken nytte kursdeltakerne Caroline Rørstad og Stian Tollisen hadde av kurset.
Caroline Rørstad
Hvorfor ville du være med på Spis deg fri-kurset?
– Jeg var inne i en veldig dårlig sykdoms-periode og var fortvila, noe måtte skje for at jeg skulle bli bedre. Dermed søkte jeg kunnskap på nettet og kom over dette forskningsopplegget. Jeg har lenge kjent på dårlig samvittighet for at jeg kanskje ikke har spist riktig i forhold til min sykdom, forteller Caroline.
Hun hadde altså ikke erfaringer fra før med mulig sammenheng mellom mat og sykdomsbilde, men hadde spist det hun hadde lyst på. Vekta holdt seg nede, antagelig på grunn av mye fysisk aktivitet.
Hva synes du om selve kurset?
– Det var veldig bra. Vi fikk veldig god informasjon om forskning på mat som gjorde at jeg har troa på dette opplegget. Jeg opplevde å bli mye bedre, men begynte på biologiske medisiner halvveis i kurset. Dermed er det vanskelig å si om det var kosten eller medisinene som gjorde endringen. Jeg tror selv det er en kombinasjon. Jeg har ikke hatt problemer med magen, det biologisk smertebildet er helt annerledes, jeg aldri vært så bra som nå, beskriver hun.
I de åtte ukene kurset varte, kuttet hun helt ut sukker, hvetemel og kunstig søtningsstoff.
– Det var lett når jeg hadde bestemt meg. Jeg gjorde noen tilpasninger etter hvert som jeg ble bedre. Aktivitetsnivået økte i løpet av kurset og dermed spiste jeg også litt mer mot slutten, men unngikk altså sukker, mel og kunstig søtning.
Hvordan var det å gjennomføre et slikt kurs digitalt?
– Det fungerte veldig bra, veldig godt oppbygd og lagt opp med ukentlige økter, teori og «mindfulness». I de ukentlige live-møtene var det lett å stille spørsmål og få svar hvis du lurte på noe. De andre på kurset har vært støttende og motiverende. Ei hyggelig dame ringte meg også opp i begynnelsen av kurset og var til god hjelp.
Hva vil du ta med videre og hva vil du ikke følge opp?
– Jeg tar med meg gode matoppskrifter og erfaring med mat og matvaner som jeg ikke likte før. Jeg kommer til å spise sånn som jeg har lært i hverdagen. Så kommer det en festlighet innimellom og da spiser jeg det som serveres. Jeg kommer ikke til å følge det helt slavisk nå, men unngå mye sukker og hvetemel i hverdagen. Mat skal være godt, sunt og gi glede. Mitt hovedfokus gjennom kurset har vært på helse, ønske om å få mindre smerter, bedre livskvalitet, og ikke så mye på vektnedgang, sier Caroline Rørstad.
Og legger til at det aldri har vært spørsmål fra legen om kostholdet hennes. – Jeg har hatt diagnosen en stund, men jeg har aldri møtt en lege som har spurt meg hva jeg spiser, hvorfor er det ingen som spør om det? Veldig bra at NRF forsker på dette, jeg skal følge med for å se om det kan hjelpe meg og andre, avslutter hun.
Stian Tollisen
Hvorfor ville du være med på Spis deg fri-kurset?
– Jeg har veldig trua på sammenheng mat og helse, og alltid spist sunt, kuttet sukker da jeg fikk diagnosen og merket positiv virkning av det. Før jul begynte jeg på tredje typen av biologisk medisin, fikk leverbetennelse på våren, sykdommen var veldig aktiv og jeg var veldig dårlig. Det var et svart hull akkurat da, så kom Smertefri-kurset og da tenkte jeg dette må jeg prøve, forteller Tollisen.
– I begynnelsen virket det hele litt voldsomt. Det var litt stress første uka med å finne ut av ting. Selv om jeg har spist sunt og holdt meg unna sukker, ble jeg oppmerksom på andre ting, for eksempel at kosten tross alt har inneholdt mye hvetemel og ulike typer raffinert og bearbeidet mat, sier han.
Fruen har vært med på laget fra starten av.
– Det er jeg veldig glad for. Sammen fikk vi rutinene på plass og da kom også fordelene, som mindre stivhet om morgenen, mindre fatigue, mer energi og mer jevn energi. Dette bare forsterket seg gjennom hele perioden. Det siste året har jeg ikke kunnet trene som jeg gjorde før. Dermed la jeg på meg, men de ekstra kiloene er nå borte. Det hele var litt for godt til å være sant.
Hvordan var det å gjennomføre et slikt kurs digitalt?
– Det fungerte fint for meg. Deltok litt i de digitale møtene som ble arrangert, men var ikke den mest aktive. Jeg fikk en telefon andre uka, og så var jeg noe på facebook. Fordi fruen var med, og Farsund Revmatikerforening også hadde flere med, hadde jeg den støtten jeg trengte i nærmiljøet og var ikke avhengig av det via selve kurset.
Hva vil du ta med videre og hva vil du ikke følge opp?
Planen nå er å kjøre kursopplegget i til sammen 12 uker for å få full virkning.
– Deretter tester vi nok ut litt mer, og ser virkningen. Men jeg ser for meg at vi går 99 prosent inn i det også etter 12 ukers perioden, sier en fornøyd Tollisen.
Han legger til at han i utgangspunktet reagerte litt på fokuset på slanking i begynnelsen av kurset.
– Mitt fokus var smertefri. Når du har så vondt at du ikke greier å gå ned trappa, så er det ikke vekta som er utgangspunktet.