Hopp til innhold
Forside / nyheter / Stø leder i korona-opprørt hav
Støtt oss

Stø leder i korona-opprørt hav


Skrevet av: Norsk Revmatikerforbund / Publisert: 11.06.2020 / Oppdatert: 17.10.2023


Hvordan oppleves det å være i spissen for en brukerorganisasjon, korona-pandemien slår til for fullt og mange av medlemmene er i risikogrupper? I tillegg er organisasjonen du leder midt inne i store omstillingsprosesser og det er mer enn nok utfordringer med det? Vi har tatt en prat med Kjerstin Fjeldstad, som styrer NRF-skuta i koronaopprørt hav.

Kjerstin Fjeldstad ble valgt som forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund på landsmøtet i oktober 2019. Helt uerfaren i denne rollen var hun ikke, hun rykket opp da styrelederen trakk seg i forrige styreperiode.

Kjerstin hadde altså stått i spissen for omstillingsprosessene som ble satt i gang våren 2019 og frontet saken godt på landsmøtet. Den foreslåtte strategien ble dermed vedtatt. Da var det bare å kjøre på for den nyvalgte lederen.

Omstilling kommer i tillegg til vanlig drift og er alltid krevende, så også i Norsk Revmatikerforbund. Forbundslederen var klar over at veien videre ville kreve sitt. Så kom koronaen i mars.

Statsminister Erna Solberg stengte ned Norge på svært kort varsel og beskrev tiltakene som ble satt i gang som «de mest omfattende etter andre verdenskrig». Det ble stille i gater og på torg. I svært mange hjem ble det etablert mer eller mindre godt fungerende hjemmekontor, aktiviteter som innebar at folk møtes fysisk ble forbudt og både arbeidsmøter og sosiale treff ble overført til digitale kanaler.

Midt oppe i det hele satt Kjerstin Fjeldstad med en medlemsgruppe der flesteparten var veldig usikre. Mange av Revmatikerforbundets medlemmer går på medisiner som demper immunforsvaret. Det gjør naturlig nok at de blir mer utsatt for sykdom enn andre. I tillegg er kjernevirksomheten i Revmatikerforbundet knyttet til lokallagene og den aktiviteten de driver for medlemmene sine rundt omkring i hele Norge. Hvordan skulle forbundet nå greie å videreføre et tilbud til medlemmene, når det ble forbudt å møte hverandre fysisk?

For å ta en variant av spørsmålet «Hvor var du da Brå brakk staven», hvor var du da Erna stengte ned hele Norge, Fjeldstad? – Da var jeg på jobb. Jeg fikk ikke med meg det som skjedde, før lederne kom og ba oss pakke sammen, vi skulle ha hjemmekontor. Siden har jeg sittet hjemme, men er litt tilbake fysisk på kontoret nå, forteller hun og legger til at alle møter ble flyttet over i digitale kanaler. – Læringskurven på gjennomføring av videomøter ble bratt, innrømmer Fjeldstad.

Og enda et ikonisk spørsmål, hva følte du da?
– Det var en blandet følelse av forundring og litt skrekk. Det med epidemier er ikke Norge, så jeg ble litt skremt til å begynne med. Alvoret gikk opp for meg når vi fikk beskjed om å pakke sammen for å ha hjemmekontor. Det var en litt sånn uvirkelig situasjon. Og så ble jeg bekymret for alle foreningene våre og alle aktivitetene, hvordan skulle det gå med NRF? Alvoret begynte å sige inn etter hvert som det ikke bare var offentlige kontorer som stengte, men hele Norge, beskriver Fjeldstad.

Når du ser tilbake på det som har skjedd, hva var det verste for NRF, og hva har vært det positive, hvis det finnes noe positivt?

– Det verste synes jeg har vært at lokalforeningene ikke har kunnet ha aktiviteter. Det er så viktig at foreningene utgjør en forskjell for revmatikere i den enkelte kommune. Bassengene ble stengt, andre aktiviteter også, og veldig mange revmatikere mistet mulighet til aktivitet. De mistet også det som er mest alvorlig, de mistet det sosiale. Når man ikke får trent, kan man alltids gå tur i skogen, men det sosiale og samholdet kan ikke uten videre erstattes. Men så var jeg veldig glad for at vi har en veldig godt utviklet likeperson-/veiledningstjeneste. Veldig mange kan ha kommet seg gjennom perioden ved å snakke med andre, sier Fjeldstad.

– Det positive for oss, som for resten av Norge, er at vi har blitt mer oppmerksomme og bryr oss mer om hverandre, påpeker Fjeldstad, før hun kommer inn på hvordan samfunnet har tilpasset seg en ny digital hverdag. Det gjelder også NRF. – Rent teknisk har vi lært oss å gjøre nytte av andre måter å ha møter på. Noe annet som faktisk er positivt er at vi har lagt ut treningsprogram på nettet som folk kan se på video. Vi hadde også en digital kompetanseuke, disse tingene er jeg ikke sikker på vi hadde satt i gang om vi ikke hadde hatt koronaen, påpeker forbundslederen.

Hvordan slapper en leder av i turbulente tider, får du i det hele tatt til å slappe av?

– Jeg har for så vidt funnet en medisin som virker. Det er enten en forholdsvis hard gåtur i skogen og opp på små topper rundt i Sandefjord, eller så sykler jeg for å få luftet hodet. Sånn bygger jeg meg opp fysisk og mentalt, og blir sterkere. Det er måten min å avreagere på. Jeg har bestandig vært sånn at i krevende situasjoner, når jeg står midt oppe i dem, blir jeg helt klar og rolig i hodet mitt, sier hun.

– I går for eksempel, etter et krevende møte om ettermiddagen, hev jeg meg på sykkelen og syklet en mil, deretter spiste jeg middag med datteren min. Da tar jeg meg inn igjen, sier hun.

Nå står vi alle foran sommeren og ferie. Hva er ferieplanene i år? Ingen utenlandsturer antar vi?

– Jeg skulle til Tenerife på behandlingsreise, jeg skulle vært på ferie med to barnebarn på Reuma-Sol, og jeg hadde også planlagt en tredje tur til utlandet, alt er utsatt eller avlyst. Nå får jeg sommeren i Norge. Jeg kjenner at det blir godt å være hjemme en sommer, selv om det hadde vært fantastisk og vært på behandlingsreise, innrømmer hun.

– Jeg bor ved havet, jeg går ned til svabergene ved sjøen på fem minutter. Det blir årets sommer og det er helt i orden, sier hun og vedgår samtidig at noen reiseplaner innaskjærs, det er det.

– Jeg skal en uke til Voss med gutta, som er barnebarn på ni og 11 år. Det blir rafting, zip-line og aktiviteter de synes er gøy. Og så blir det hytta på fjellet. Jeg er en pragmatisk person, tar det som det er og gjør det beste ut av det, sier hun.

– Jeg ønsker alle en riktig god sommer. Utnytt tiden og slapp av. Vi krysser fingrene for at koronasituasjonen langt på vei er løst til høsten. Da skal vi sette i gang igjen med det gode tilbudet som vi til vanlig har til våre medlemmer rundt om i det ganske land. Og da må alle være forberedt på en travel høst, i positiv forstand, sier hun.