Vi har tatt en prat med forsker Silje Halvorsen Sveaas og fått svar på vanlige spørsmål knyttet til revmatisme og trening.
Hvem er du? Silje Halvorsen Sveaas.
Hva jobber du med? Har jobbet på Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering ved Diakonhjemmet Sykehus frem til høsten 2019, nå jobber jeg innen folkehelse på Universitetet i Agder.
Hva har du forsket på? Effekten av trening på sykdomsaktivitet og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med revmatisk sykdom.
Hvorfor er det så viktig for folk med revmatisk sykdom/muskel- og skjelettplager å trene?
Personer med revmatisk sykdom har en ekstra grunn for å trene, ikke bare oppnår de de generelle helsegevinstene av fysisk aktivitet, men trening har også en gunstig effekt på den revmatiske sykdommen.
Hva er de viktigste effektene av trening for en revmatiker?
Trening vil kunne dempe sykdomsaktiviteten og symptomer slik som smerte, stivhet og fatigue (tretthet). I tillegg vet man at pasienter med revmatisk sykdom er ekstra utsatt for hjerte- og karsykdom. Ved å trene kan revmatikere bedre sin egen hjerte-kar helse.
Hvilken trening er viktigst: styrke eller kondisjon? Eller er begge like viktige?
I forskningen har vi sett de samme positive effektene av både styrke og kondisjonstrening, eller en kombinasjon av disse treningsformene. Det viktigste er nok å passe på at man trener i tråd med treningsanbefalingene slik at man oppnår en fysiologisk respons av treningen.
Som fysioterapeut vil jeg si at en kombinasjon er det mest optimale. Det beste er å trene variert, spesielt med tanke på skadeforebygging. Hva som er viktigst kommer an på hva man ønsker å oppnå med treningen, og hvilken treningsform man liker best. Den viktigste treningen er jo den man faktisk utfører.
Holder det å gå en tur, eller må jeg trene intervall? Altså: hvor hardt må jeg trene for å få effekt?
Dersom man ønsker å øke kondisjonen har man sett at intervalltrening gir en rask effekt. Imidlertid er det veldig viktig å ta utgangspunkt i egen fysisk form. For mange personer er det tilstrekkelig å gå for eksempel i en motbakke eller i trapper for å komme på riktig intensitet. Imidlertid er det å gå tur en fin måte å komme i gang på. Man kan begynne å gå, og etter hvert får man kanskje mer overskudd til å gå litt raskere i bakkene slik at man får en større økning i puls.
Hvor ofte må jeg trene?
Det er anbefalt å trene kondisjonstrening tre til fem ganger i uken, litt avhengig av hvilken intensitet man trener på, desto lavere intensitet desto oftere. For styrketrening er det anbefalt å trene store muskelgrupper to ganger i uken. To ganger i uken med styrketrening gir dobbelt så god effekt som en gang, men deretter så har man ikke like mye å hente på å øke til tre og fire ganger i uken osv.
Restitusjon er et nøkkelord her, det er viktig å ta seg tid til å hvile etter trening. Treningsøktene bør fordele seg utover i uken. Når man trener bryter man ned kroppen, og det er når man hviler at kroppen bygger seg opp til å bli sterkere og mer utholdende enn den var før treningsøkten. Derfor skal man ikke trene intervaller hver dag. Det bør gå minst 24 timer mellom hver økt, og trener man mer enn tre ganger i uken bør noen av øktene være på lavere intensitet. Det samme gjelder styrketrening, man bør ikke trene samme muskelgruppe to dager på rad.
Kan jeg slutte med medisinene hvis jeg er flink å trene?
Den mest optimale behandlingen for de fleste revmatiske pasienter er en kombinasjon av medisiner og trening. I mange tilfeller er det slik at medisinene vil være med på å muliggjøre trening. Ved bruk av riktig medisinering vil man kunne delta i trening slik at man kan oppnå de mange veldokumenterte positive effektene av fysisk aktivitet.
Hvorfor mener du det er viktig å forske på trening og revmatisk sykdom? Og hva mener du bør fokuseres på i tiden fremover?
Det er viktig med forskning innen dette feltet fordi forskningen har vært med på å endre anbefalingene når det gjelder fysisk aktivitet og revmatisk sykdom. Innen dette feltet har det vært et gradvis skifte gjennom mange tiår. Tidligere anbefalte man hvile og avlastning. Deretter er man gått videre til bevegelighetstrening og basseng. Mens man nå anbefaler å trene kondisjon og styrketrening etter vanlige trenings-prinsipper. Det finnes nå flere studier som viser at personer med revmatisk sykdom trygt kan delta i høyintensiv trening uten at dette vil øke sykdomsaktiviteten (betennelse eller symptomer).
Videre forskning på dette feltet bør sette søkelys på hvordan man best mulig kan hjelpe personer med revmatisk sykdom i gang med trening og til å opprettholde treningen over tid. I en studie på Diakonhjemmet Sykehus hvor personer med aksial spondyloartritt fikk treningsveiledning i tre måneder, fant vi at det var veldig få som fortsatt trente på høy intensitet etter ett år. Så dette er utfordringen på dette fagfeltet, hvordan kan man best mulig innlemme treningen som en del av behandlingen av revmatisk sykdom.
Er resultatene fra din forskning overførbar til andre diagnoser?
I forskningsprosjektene har vi hovedsakelig inkludert pasienter med aksial spondyloartritt (tidligere Bektherevs). Trolig er disse resultatene overførbare til pasienter med andre revmatiske sykdommer. Det er vist lignende resultater når det gjelder både personer med revmatoid artritt og psoriasis artritt.
Er det noen «grep» jeg kan gjøre når det gjelder mat? Har hørt at det finnes mat som reduserer betennelser i kroppen.
Først må jeg si at jeg ikke har forsket på mat. Det beste rådet her er nok å forsøke og forholde seg til de nasjonale kostholdsrådene. Forskning har vist at det som tilbys av kosttilskudd eller ulike typer spesialmat dessverre ikke har noen positive effekter.