Hopp til innhold
Forside / Barn og unge / Våg å være den du er!
Støtt oss

Våg å være den du er!


Skrevet av: burgnorge / Publisert: 18.06.2018 / Oppdatert: 19.06.2018


- Fokuser på de bra egenskapene dine istedenfor alt du ikke kan gjøre på grunn av sykdommen! Det er Helsesistas beste råd til deg som er ung og har en kronisk sykdom. Og hun har mange flere råd.

 

– Tankene våre har en enorm kraft, og man kan øve seg på å ta kontroll over dem, sier Helsesista. – Øv på å akseptere deg selv og den situasjonen du er i. Våg å være den du er, og våg å være annerledes!

 

▸▸ Hva kan jeg gjøre for å få venner, lærere og andre på skolen til å forstå hvordan jeg har det?

– For at folk rundt deg skal forstå hvordan du har det, er det viktig at de vet mest mulig om situasjonen din. Økt kunnskap gir økt forståelse! Vær helt ærlig og fortell om situasjonen din åpent og direkte. Du kan til og med holde en presentasjon om deg selv og diagnosen din for klassen. Da skaper du en arena hvor du forteller og de lytter. Jo mer de vet om deg, desto lettere er det å forstå hvordan du har det. Når noe er ukjent, kan folk lett begynne å spekulere.

 

▸▸ Hva kan jeg gjøre for å få den tilretteleggingen jeg trenger på skolen?

– Det er viktig å ha en god dialog med både helsesøster og lærere, slik at de er godt informert om situasjonen din. Har du en diagnose som gjør at du har mye fravær eller trenger tilrettelegging i gymtimen, må du ha en legeerklæring. Lag gjerne en plan sammen med fastlegen din som beskriver situasjonen din og hva du trenger for å ha det bra på skolen, og ta den med til lærer og helsesøster. Husk igjen: økt kunnskap gir økt forståelse!

 

HELSESISTA

>Tale Krohn Engvik er helsesøster i sosiale medier.

>> Nærmere 130.000 ser hennes story på Snapchat hver dag, både unge og voksne.

>> Hun har 24.000 følgere på Instagram og over 15.000 følgere på Facebook.

Følg Helsesista! Snapchat: helsesista • Instagram: @helsesista Facebook: @helsesista • Twitter: @helsesista  •  Nettside: www.helsesista.no

 

Artikkelen ble først publisert i R-magasinet nr 2-2018