Revmatikerforbundet har en egen hjelpetelefon hvor hvem som helst med spørsmål kan ringe inn og få bistand fra en som er i lignende livssituasjon. Denne gratistjenesten har vist seg å være et utrolig viktig tilbud for revmatikere og pårørende, men likevel får de overraskende få henvendelser.
Tilbyr noe helt unikt for revmatikere
Hanne Schjerverud er fylkesveileder i Oslo og brenner for forbundets hjelpelinje. Hun lever selv med en revmatisk sykdom, som er et av kriteriene for å kunne veilede andre over telefonen. – Jeg ønsket å være veileder ved hjelpelinjen for å hjelpe andre i en lignende situasjon. Da jeg fikk diagnosen følte jeg at livet raste rundt meg. Jeg ble veldig usikker på egen fremtid og fikk god hjelp av Revmatikerforbundet.
Selv har Schjerverud lært seg å mestre hverdagen med sykdommen, og ønsker å hjelpe andre å oppnå det samme. – Gjennom viktige samtaler skjønte jeg at dette ikke var verdens undergang.
Hjelpelinjen tilbyr noe helsetjenesten ikke i like stor grad kan: å snakke med andre som har samme eller en lignende diagnose, og som kan fortelle deg om hverdagen. – Revmatologer og leger hjelper deg med selve sykdomsløpet og medisinering. Vi er her for å hjelpe deg med å mestre hverdagen, og vet hvordan du har det fra dag til dag og hvilke utfordringer du kan støte på. Revmatologene kan sykdommen, vi lever med den, forteller hun.
Du kan snakke om hva du vil
Det veilederne får flest spørsmål om handler om de mange revmatiske diagnosene, mer generelle spørsmål om veiledernes egne erfaringer og om rettigheter. – Folk i alle aldre ringer oss, men flest i den godt voksne aldersgruppen. Mange har spørsmål knyttet til egen diagnose, ofte ting vi kjenner oss igjen i selv, men det er også studenter og unge arbeidstakere som ringer for å høre om hva de har rett til på jobben, sier Schjerverud.
Hun understreker at de ikke kan svare på spørsmål knyttet til medisinering og sykdomsløp, da dette er noe man må ta med legen sin. De kan derimot dele egne erfaringer som kan hjelpe. – Mange kvier seg når de skal teste ut en ny medisin. Jeg kan ikke si konkrete ting om medisinering, men jeg kan dele fra mitt eget liv. Opp igjennom årene har jeg testet mange forskjellige medisiner og deler gjerne litt om hvordan det har påvirket meg og hvordan det har vært å slutte på en medisin og starte på en annen.
Får henvendelser fra folk som er langt nede
Ofte har innringerne bare behov for å snakke med noen som forstår. Det er ikke alltid man kommer gjennom hos legen med alle spørsmål, og noen ting kan være vanskelig å diskutere med familie, venner eller kollegaer. Da er denne hjelpelinjen svaret. – Noen føler seg veldig alene og isolerer seg på grunn av smerter og utmattelse. Vi får flere fortvilte mennesker som ringer inn og trenger noen å dele tanker med. Det blir ofte mye tårer, men det er fint at de ringer oss. Vi er her for å snakke om det du vil.
Schjerverud opplever flere innringere som ikke vet hvordan de skal komme ut av et mørkt eller dårlig tankemønster. Da er hun spesielt glad for at de tar opp telefonen og kontakter henne. – Jeg vet at vi faktisk har reddet flere liv gjennom bare å være tilgjengelige og lytte.
Utover dette får de telefoner fra ektefeller, foreldre eller voksne barn som ringer på vegne av en revmatiker. Medlem eller ikke, telefonlinja er åpen for alle spørsmål!
Revmatikerforbundet jobber politisk for å bedre vilkårene for mennesker med revmatisk sykdom, og for å yte tjenester til de som lever med revmatiske sykdommer. – Hjelpelinja er et av mange tilbud Revmatikerforbundet har for deg som lever med kronisk sykdom. Forbundet er en medlemsstyrt organisasjon, og uten våre medlemmer hadde ikke dette tilbudet vært mulig. Det er medlemmer som bemanner hjelpelinjen og det er medlemsinntekter som gjør det mulig for oss å tilby denne tjenesten, forteller generalsekretær Bente Slaatten. – Derfor ønsker vi at flere melder seg inn i forbundet slik at vi kan utvikle enda flere og bedre tjenester for nordmenn som lever med revmatiske sykdommer.
Alle som ringer inn til hjelpelinjen er anonyme og veilederne har selvfølgelig taushetsplikt. Dette er rett og slett er unikt tilbud for mennesker med revmatisme. Likevel opplever de lite trøkk. – I snitt har vi mellom en og fire samtaler på hver vakt. Vi er glad for at folk ringer, men jeg stusser over at ikke flere ringer inn.
Noe annet uventet veilederne har opplevd er hvor få korona-relaterte spørsmål de har fått. – Da Norge ble stengt ned rustet vi oss opp for stor pågang og mange koronarelaterte spørsmål. Men de kom aldri, noe som sjokkerte meg litt, sier Schjerverud.
Hun tror ikke det er fordi folk ikke sitter inne med spørsmål, enten koronarelatert eller om revmatisme generelt, men heller at folk tyr til internett. – Vi vet at det er mange som søker seg frem til svar på nettet i stedet for å ringe. For noen er terskelen høyere for å ringe, selv om det er anonymt. Men det finnes mange useriøse sider der ute, og det er litt tilfeldig hvilken informasjon du finner. Derfor håper jeg flere heller tar opp telefonen og ringer oss for å slå av en prat. Vi er her for deg og det er et veldig lavterskel-tilbud.
