Revmatiske sykdommer påvirkes forskjellig av en graviditet, noen pasienter blir bedre og noen dårligere. Derfor må hver graviditet planlegges, og risikoen for mor og barn må vurderes nøye.
Totalt 180 deltakere hadde møtt opp for å diskutere fremskritt innen diagnostisering og behandling i forbindelse med graviditet. Et av de mest interessante forskningsresultatene ble presentert av Megan E. B. Clowse fra USA. Hun hadde tatt utgangspunkt i 32 gravide kvinner med leddgikt. Målet var å undersøke om det er mulig å forutse hvem som får økt sykdomsaktivitet etter en fødsel. Analysen viste at 56 prosent av deltakerne ikke opplevde forbedring eller forverring i barselperioden, 25 prosent opplevde forbedring og ca 19 prosent ble dårligere. Clowse kunne påvise at kvinnene som hadde hatt en høy sykdomsaktivitet i graviditeten før den 24. graviditetsuken, også var de som hadde størst risiko for å bli dårligere etter fødselen.
Risikoen for at sykdommen blusser opp etter fødsel kan kanskje minskes gjennom å fortsette eller ta opp igjen medisinering med DMARD eller biologiske legemidler raskt etter fødselen.
BEDRE SÆDKVALITET
Når det gjelder menn med revmatisk sykdom som ønsker å få barn, finnes det få studier. I noen land anbefaler man at mannen stopper med biologiske legemidler 3-6 måneder før befruktning. «Men et behandlingsavbrudd kan lede til at sykdommen blusser opp, og det kan i sin tur påvirke spermiens kvalitet», forklarte Michaela Micu fra Romania,
Hun presenterte en studie hvor forskerne hadde vurdert TNF-hemmeres påvirkning på spermienes kvalitet hos 23 pasienter med ankyloserende spondylitt (AS), tidligere Bekhterevs sykdom. Resultatene ble sammenlignet med en kontrollgruppe på 42 menn. TNF-hemmere ser ikke ut til å øke risikoen for uønskede hendelser når de gis til mannlige pasienter før befruktning, heller ikke om disse står på langtidsbehandling. Studien viste tvert i mot at spermienes vitalitet og bevegelighet ble forbedret under en slik behandling.
I vår studie fant vi i tillegg at selve sykdomsprosessen ved AS ikke har noen større påvirkning på spermiekvaliteten.
PASIENTER VIL SNAKKE OM SEKSUALITET
Sykepleier Ylva Helland, NKRR, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo, snakket om seksuelle problemer ved revmatisk sykdom. «Seksuelle problemer kan ha flere årsaker: Det kan være fysiske faktorer som f. eks smerte, stive ledd og tretthet, men også psykologiske forklaringer som depresjon, angst og en forstyrret kroppsoppfatning», forklarte Helland. Studier viser at mellom 27 og 67 prosent av pasienter med leddgikt har seksuelle problemer som for eksempel vanskelighet med å gjennomføre samleie, tap avlyst og tap av evne til å bli tilfredsstilt.
Helland presenterte en studie basert på 274 intervjuer med helsepersonell som arbeider med revmatiske pasienter. 96 prosent mente at seksuelle spørsmål var relevant for pasientene, men 71 prosent tok sjelden eller aldri opp slike spørsmål med pasientene.
Pasientene på sin side ønsker at personalet de møter skal ta opp slike spørsmål. Utdanning og tid er nøkkelfaktorer for å forandre denne situasjonen.
Jim Bender, helsepsykolog og sexolog i Nederland, var enig i at pasienter kan trenge hjelp og tips. Det kan gjelde alt fra samleieposisjoner til hvordan håndtere smerte og stivhet. Bender beskrev den såkalte «Quantummodellen». Den går ut på å arbeide med kroppen med stimuli, samt med tanker og følelser på en strukturert måte. «For å kunne gjøre det må man som helsepersonell ha en profesjonell holdning til spørsmål om intimitet og seksualitet. Man må identifisere og håndtere sine egne følelser, og sette til side sin egen oppfatning om hva som er normalt», forklarte han.
Se også: 6 gode samlivsråd for kronikere!