Osteoporose

Osteoporose eller beinskjørhet defineres som en systemisk skjelettsykdom som kjennetegnes ved lav beintetthet (BMD) og makrostrukturelle svekkelser i beinvevet, hvilket gjør det mindre sterkt og mer utsatt for brudd. Hofte, underarm og rygg er de vanligste stedene å få brudd.

Kvinner og menn i Oslo er på verdenstoppen i brudd. Ca. 240.000-300.000 nordmenn har osteoporose og det er ca. 9.000 hoftebrudd og 15.000 håndleddsbrudd årlig. Forebyggende tiltak som forhindrer sykdomsutviklingen og reduserer risikoen for brudd, er svært viktige og omfatter blant annet kostholdsråd og fysisk aktivitet.

Osteoporose er overrepresentert hos de med inflammatorisk sykdom. Spesielt leddgikt, Bekhterevs sykdom, systemisk lupus erythematosus (SLE) og polymyalgia revmatika (PMR) gir økt risiko for utvikling av osteoporose, både på grunn av den negative effekten av systemisk betennelse på beinsubstansen og som følgetilstand etter lengere varende bruk av kortikosteroider for å behandle sykdom.

• Symptomer

  Osteoporose uten brudd gir ingen symptomer, men det forårsaker skjørere skjelett som lettere kan briste. Det første tegn på osteoporose er derfor ofte et brudd. Felles for brudd som oppstår på grunn av underliggende osteoporose er at det ikke har vært noe kraftig traume/skade før beinet brekker. Hvis det er uttalt osteoporose, kan selv litt kraftig fysisk anstrengelse forårsake brudd (eks. kraftig hoste som kan forårsake ribbeinsbrudd).

  Risikofaktorer for primær osteoporose

  Ikke påvirkbare risikofaktorer

  • Høy alder
  • Arvelighet
  • Kvinne

  Påvirkelige risikofaktorer

  • Lav vekt
  • Fysisk inaktivitet (i lang tid)
  • Røyking
  • Lavt østrogennivå
  • Overforbruk av alkohol
  • For lite kalsium i kostholdet over lengre periode
  • Mangel på vitamin D. Vitamin D finnes i enkelte matvarer som fet fisk, og dannes også i huden når den blir utsatt for dagslys. Det er generelt nok med 15 minutter utendørs daglig i sommermånedene for å dekke behovet.
  • Inflammatorisk sykdom (f.eks. leddgikt og SLE)
  • Langvarig behandling med kortison

• Diagnostisering

  Diagnosen stilles ved å måle beintettheten (DXA). DXA står for “Dual Energy X-ray Absorptiometry” og er et apparat hvor beintetthet måles ved hjelp av lav-dose røntgenstråling. DXA målinger brukes også til å overvåke effekten av behandlingen.

   

• Behandling

  Målet med behandlingen er å forsøke å stoppe utviklingen av osteoporose for å unngå fremtidige brudd. Derfor kan forebyggende tiltak du selv utfører være svært viktig.

  Endring av livsstilsvaner, som f.eks. være mer fysisk aktivt, variert kosthold og røykeslutt

  Fastlegen kan anbefale kosttilskudd for å forebygge osteoporose, som kalsium og vitamin-D. Andre behandlinger er østrogen, bisfosfonater og SERM.. Bisfosfonater er en gruppe medikamenter som hemmer nedbrytningen av skjelettene, og dermed motvirker nye brudd. SERM er et østrogenlignende stoff som kan gis til kvinner som ikke skal behandles med østrogen.

  Lærings- og mestringskurs

  St.Olav Hospital tilbyr lærings- og mestringskurs for de som har osteoporose og deres pårørende.

• Forebyggende tiltak

  Forebyggende tiltak som du kan utføre selv er svært viktig for å forhindre utvikling av osteoporose og forebygge brudd. Fysisk aktivitet, røykeslutt, næringsrikt og variert kosthold, normalvekt og daglig dose av dagslys er hjørnesteinene i sykdomsforebygging.

  Hvis du allerede har en utviklet osteoporose, er det viktig å forhindre brudd ved å sette i gang forebyggende tiltak, f.eks. pigger på skoene og sklisikker matte i dusjen. Hvis du har osteoporose, er slank og har lett for å falle, kan du bruke mekanisk beskyttelse på eksponerte kroppsdeler, for eksempel “hoftebeskytter”.

• Hva kan jeg gjøre selv?

  Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.