Nadia Magnussen (29) har to barn på 4 og 5 år, er fulltidsstudent og leder for BURG Akershus. Hennes råd til andre som har en kronisk sykdom, og som ønsker å få barn: Planlegg godt, senk kravene til deg selv og lag deg et nettverk av hjelpere.
Nadia har hatt barneleddgikt siden hun var barn.
– Når man har en kronisk sykdom og blir gravid, blir man sårbar og kanskje frustrert. Man leter på internett og får feil informasjon fordi man leser på feil sider. Å ha en lege eller annet helsepersonell som kan opplyse deg i en sånn situasjon er gull verdt, sier hun.
.
Planlegg godt og senk ambisjonene litt
Hun forteller at ingen av hennes graviditeter var planlagt.
– Det viktigste rådet jeg vil gi til andre i samme situasjon er; planlegg og tilrettelegg hverdagen din, tenk fremover og sett ikke så høye krav til deg selv. Jeg endte med å gå på en psykisk smell, for jeg ble skuffet over meg selv, blant annet greide jeg ikke å gå på jobb, forteller hun.
Jeg endte med å gå på en psykisk smell, for jeg ble skuffet over meg selv, blant annet greide jeg ikke å gå på jobb, forteller hun.
Både mormor og mor til Magnussen har leddgikt. Begge ble bedre av sykdommen da de var gravide. Magnussen opplevde det motsatte.
– Min leddgikt ble mer aktiv, jeg fikk hypermobile ledd, som jeg hadde hatt som barn, og jeg ble utmattet. Jeg var i en sårbar situasjon og litt i sjokk over at leddgikta ble så aktiv. Jeg tenkte ikke på alle spørsmålene som jeg burde stille, jeg satt bare der sliten og tenkte hva gjør jeg, sier Magnussen.
Artikkel: Les om hvordan ulike revmatiske sykdommer påvirkes av graviditet.
Snakk med revmatologen om medisinbruk
NRFs undersøkelse viser også at mange faktisk velger å slutte på sine faste medisiner når de blir gravide. Magnussen bekrefter at det gjorde hun også.
– Etter at jeg hadde sluttet fikk jeg gå på noen andre som gravide kunne gå på. Av min vanlige lege fikk jeg ikke så mye hjelp, det ble mye paracet. Det som imidlertid hjalp, var fysioterapi og varmtvannstrening. Det anbefaler jeg på det sterkeste, påpeker hun. Da sønnen ble født og hun gikk tilbake på sine vanlige medisiner, gikk ting bedre. – Betennelsen dempet seg, men utmattelsen ga seg ikke, den sliter jeg med fortsatt, forteller Nadia.
Raskt gravid igjen
Da livet var kommet på stell ble hun gravid på nytt, da sønnen bare var sju-åtte måneder gammel.
– Jeg ble skremt, endelig hadde jeg fått kontroll på leddgikta mi igjen. Heldigvis hadde jeg god støtte rundt meg av helsepersonell og familie. Jeg byttet medisiner igjen, men ikke til dem som jeg fikk under den første graviditeten. De nye fungerte bedre, man er jo avhengig av at noe tar betennelsen. Fysioterapeuten min var min reddende engel, fikk meg i varmt vann, bøyde og tøyde og jeg brukte bekkenbelte, som hjalp, sier hun.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Artikkel: Les om May-Liz som har bestemt seg for å kun ha ett barn pga leddgikten
Et nettverk av gode hjelpere
Den andre graviditeten gikk bedre enn den første forteller Nadia.
– Da barseltiden kom, fikk jeg veldig mye hjelp fra familie, jeg snakket masse med helsestasjonen og lagde meg et støtteapparat som jeg kunne lene meg på. Jeg skulle først og fremst ta vare på barna, når de la seg, la jeg meg også. Jeg greide for eksempel ikke å vaske gulvet. Etterpå har jeg skjønt at det finnes tilbud fra det offentlige om hjelp i hjemmet til dagligdagse ting som å vaske klær. Jeg hadde heldigvis veldig god hjelp av familien, og så hadde jeg et håp om at leddgikta skulle bli som før, men den er blitt mer aktiv, slår Magnussen fast.
Fysioterapeuten min var min reddende engel, fikk meg i varmt vann, bøyde og tøyde og jeg brukte bekkenbelte, som hjalp, sier hun.
Senk farten
– Jeg gjentar mitt viktigste råd: snakk med revmatologen, planlegg graviditeten og sett ned kravene til deg selv. Selv er jeg en aktiv dame. Da blir det ekstra viktig at man er forberedt på at en sånn fase kan gjøre at du bør sette ned farten og prioritere deg selv og barnet du har i magen, avslutter Magnussen.
NRFs generalsekretær, Bente Slaatten, er opptatt av at kvinner med revmatisk diagnose skal få den hjelpen og støtten de trenger i den fasen av livet når det er aktuelt med barn.
– Vi er bekymret for at mange velger ikke å få barn, eller får færre barn enn ønsket, basert på manglende informasjon. Derfor lanserer vi kampanjen #foreldredrømmen, slik at våre medlemmer får økt kunnskap om sykdom, medisinering og graviditet, og dermed unngår å gjøre valg som kan føre til tap av helse eller livskvalitet, på kort og lang sikt, forteller Slaatten.
Bente Slåtten, generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund
Undersøkelse gjennomført av Norsk Revmatikerforbund
Norsk Revmatikerforbund (NRF) har gjennomført en spørreundersøkelse til medlemmer om graviditet, medisinbruk, amming og revmatisk sykdom. Over halvparten av dem som svarte på undersøkelsen opplevde at informasjonen fra helsevesenet om revmatisme og familieplanlegging er mangelfull. Det skaper unødvendig uro og bekymring både i forkant av graviditeten, gjennom svangerskapet, og i barseltiden.
Infomasjonen må spres
Fordi undersøkelsen viste så stor mangel på informasjon i disse fasene av livet, bestemte NRF seg for å gjøre noe med saken. Sammen med Spondyloartrittforbundet (Spafo), Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatisk sykdom (NKSR) og UCB Pharma, har det denne høsten satt i gang en nasjonal kommunikasjonskampanje om graviditet og revmatisme.
Hovedbudskapet er: Foreldredrømmen er mulig. Snakk med legen din for å kunne ta gode valg i planleggingsfasen, under graviditeten og i barseltiden.
– Med mer informasjon og støtte fra helsepersonell, og gjennom etableringen av den helt nye nettsiden foreldredrømmen.no og facebooksiden kalt #foreldredrømmen, skal vi sammen med NKSR og Spafo, sørge for å tilby kompetanse. På den måten kan flere gjøre trygge og bevisste valg gjennom hele denne livsfasen, sier Slaatten.
