Hopp til innhold
Forside / / Artrosekonferanse på Reuma-Sol
Støtt oss

Artrosekonferanse på Reuma-Sol


Skrevet av: Norsk Revmatikerforbund / Publisert: 08.05.2018 / Oppdatert: 17.10.2023


- Det er en rekke tiltak du kan gjøre selv hvis du har artrose. Aktivitet og trening er avgjørende for å få det bedre. Du får ikke mer artrose av å trene, sier forsker Nina Østerås fra Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR).

Nina Østerås åpnet en tre dagers artrosekonferanse på NRFs behandlingssenter Reuma-Sol i Spania i går. I vakre omgivelser presenterte hun siste nytt innen forskning på artrose for om lag 60 deltakere. Matnyttige og praktiske tips for hvilke tiltak man selv kan gjøre for å leve bedre med artrose, skapte spesielt stort engasjement hos konferansedeltakerne.

Artrose – en sykdom eller bare slitasjeplager?

– Artrose ble tidligere kalt slitasjegikt. Mange får høre at det er noe man må leve med fordi det kommer med alderen. Det er feil! Artrose er en kronisk leddsykdom. Svært mange, også yngre, har denne diagnosen, og hyppigheten øker med alderen.

Artrose er faktisk den mest vanlige leddsykdommen, innledet Nina Østerås.

Mirakelkur på trappene?

– Det forskes for å finne en kur mot artrose. Legemiddelverket i USA har nylig anerkjent at dette er en kronisk leddsykdom. Det er gledelig, for da blir det enklere å få midler til forskning, og deretter finne en kur. Det finnes ingen kur eller behandling som kan stanse sykdommen per i dag, men det er mange tiltak man kan gjøre selv for å leve bedre med artrose. Det at artrose ikke er slitesjegikt, innebærer at man ikke skal dempe slitasjen og belastningen, men heller øke egentrening. Man skal heller ikke overdrive treningen. Den gylne middelvei er å anbefale. Trening er generelt sett betennelsesdempende, og det er det viktigste tiltaket man kan gjøre for å dempe utviklingen av sykdommen, forklarer forskeren.

Lavstatussykdom

Nina Østerås påstand om at artrose har hatt lav status blant helsepersonell utløste en humrende, gjenkjennende latter i salen. Mange blir ikke trodd når de kommer til fastlegen med revmatiske sykdommer. Pasientene føler at de ikke blir tatt på alvor. Det viser undersøkelse som NRF har utført i samarbeid med AbbVie.

Oppdage sykdom på røntgen

– Man oppdager artrose på MR- eller røntgenbilder, og man kan oppdage artrose på et tidlig stadium. Undersøkelser viser at sykdommen er svært utbredt. Om lag halvparten av oss vil få en kneartrose i et langt liv, og en fjerdedel hofteartrose. Fordi vi lever lenger, og stadig flere er overvektige, øker forekomsten av artrose i Norge, hevder Østerås.

Symptomer

Smerte, stivhet og funksjonsproblemer er vanlige symptomer på artrose. Mange får problemer med å kle på seg sokker og sko, komme seg ut av bilen, snu seg i sengen, reise seg fra sittende, gå lenge, gå i trapp, utføre husarbeid og andre fysiske aktiviteter. Artrose forløper seg forskjellig, men det kan også stoppe opp for noen. Tretthet (fatigue) kan også ramme de med artrose, viser ny forskning. Mange strekker strikken for langt, og man kan ikke sove bort en slik tretthet. Lystbetont aktivitet kan føre til at man får tilbake mer overskudd.

Hva er risikofaktorer for artrose?

– Arv, alder, kjønn (jevnt i starten av livet, men etter overgangsalderen får flere kvinner artrose), overvekt (spesielt kneartrose), bentetthet, skade, arbeid, fritidsaktiviteter, redusert muskelstyrke, instabilitet i ledd, feilstilling av ledd er de viktigste risikofaktorene. Undervekt og svak muskulatur er heller ikke gunstig. Dagens livsstil er ikke tilpasset kroppen. Vi er for mye i ro, mener Østerås. Ettersom arv er en risikofaktor for artrose, er mange opptatt av forebygging. Her anbefaler NKRR følgende grep:

  • Styrke skjelett i ung alder
  • Unngå overvekt
  • Unngå skader
  • Variasjon i trening, også styrketrening
  • Unngå tung og ensidig repetitiv arbeidsbelastning
  • Unngå feilstillinger

Behandling

– Artrose krever individuelt tilpasset behandling. Man skal ikke behandle røntgenfunnene, men behandle symptomene og plagene. Ta utgangspunkt i plagene, og ikke funnene.  Mye av behandlingen er felles, men enkelte ting må behandles individuelt. Det finnes ingen norske retningslinjer for behandling. Men det finnes internasjonale. Blant annet har EULAR laget retningslinjer. Helsepersonell må finne tid til å sette seg inn i dette, sier Nina Østerås. Hun forteller at det i 2008 var et paradigmeskifte fra medikamentell betinget anbefaling til vektlegging av informasjon og trening. Det skyldes studier hvor man så at effekten av trening var bedre enn medikamenter. Både når det gjelder smerte og funksjon. Vekttap er også anbefalt sammen med økt pasientutdanning, spesielt for de som har kneartrose.

Trening og vektreduksjon

– Artrose kan behandles med trening, og det har god effekt uansett hvor hardt rammet man er av sykdommen. Kondisjonstrening og styrketrening har omtrent samme effekt. Begge deler er positivt, og man kan selv velge det man liker best. Det viktigste er du finner en treningsform som du liker. Det er også fint med variasjon. Husk på at trening er ferskvare, og det må vedlikeholdes. Vektreduksjon er også viktig. Kun èn kilo vektreduksjon tilsvarer 4 kilo mindre belastning på kneet. Hvis man går ned 5 % i vekt fra 100 kg kroppsvekt, får man betydelig mindre smerter og bedre funksjon. Alle monner drar! Litt vektreduksjon hjelper mye mot smertene, motiverte Østerås deltakerne på artrosekonferansen.

Anbefalinger av behandling for artrose:

  • Spesifikk fysioterapi
  • Trening på land eller i vann
  • Vektreduksjon
  • Hjelpemidler (såler, krykker, fottøy etc)
  • Taping av kneet (ved kneartrose)
  • Manuell terapi, tøyning og massasje
  • Kirurgi

– Det er usikkert om akupunktur eller elektroterapi kan anbefales, da det ikke er nok studier på dette området. Protesekirurgi er betinget anbefalt, og kun etter at pasientene har forsøkt de andre tiltakene. For å få kirurgi bør pasienten vise til betydelig funksjonsnedsettelse, redusert livskvalitet og manglende effekt av ikke-kirurgisk behandling. Mange blir ikke fornøyd etter kirurgien, fordi smertene fremdeles er der. Hofteprotese fordrer at pasienten er i aktivitet og trener for at det skal være vellykket. Artroskopi (kikkehulloperasjon) er ikke lenger anbefalt, fordi trening gir like god effekt. Selv om protesene i dag er gode, vil ikke legene operere for tidlig, fordi en reoperasjon ikke er heldig. Protesene har litt forskjellig levetid ut ifra hvilket ledd det gjelder, og det kommer an på aktivitetsnivået. Man skal være i aktivitet og ikke «skåne» protesen sin. Protesen varer gjerne fra 15 til 20 år, er rådet Østerås gir.

Medisiner

Østerås anbefaler å ikke ha et overforbruk av medisiner, men hun presiserer at det ikke er bra for kroppen å gå lenge uten å ta smertestillende ved vedvarende sterke smerter.
– Det kan påvirke smerteopplevelsen negativt. Man kan få økt smertesensitivitet. Fysisk aktivitet gjør at man opplever et lavere nivå av smerte. Derfor er trening bedre enn medisin generelt. Men skal ta smertestillende i samråd med legen. Mange har flere diagnoser, og da blir det mer komplisert med medisinbruk. Generelt får man færre bivirkninger ved å smøre medisin på huden i form av salver, enn å ta tabletter.

-Spør gjerne på apoteket. De har flinke farmasøyter. De forteller deg hvilke medikamenter du kan ta sammen, var et godt råd fra salen under artrosekonferansens første dag.

Å leve med artrose

Dersom du har fått artrose, er det en rekke tiltak du kan gjøre selv for å leve bedre med sykdommen. Eksempler på dette er:

  • Aktivitet
  • Trening
  • Passe belastning
  • Unngå hevelser
  • Holde normal vekt
  • Bruke skinne, såler eller andre hjelpemidler som fremmer bevegelighet

Treningstips:

  • Beveg deg hver dag
  • Ta ansvar for egen sykdom – lag en treningsplan
  • Lytt til kroppen. Det er litt ubehag og økte smerter i starten med trening, men det er ikke farlig
  • Gi deg selv belønninger ettersom du når dine mål
  • Minimum 30 minutter aktivitet per dag
  • Det kan deles opp i flere perioder
  • Moderat til høy intensitet på trening
  • Få minutter med høy intensitet kan være nok
  • Gjerne flere ganger i uken, ikke kun i helgen
  • All aktivitet er bedre enn ingen aktivitet
  • Delta på «Kom i form med NRF» (treningsøvelser rett inn på mobilen helt gratis)

Treningsformer som er anbefalt for deg med artrose:

  • Gåtur, stavgang
  • Sykling
  • Bassengtrening
  • Dans
  • Saltrening
  • Styrketrening
  • Ski
  • Chi gong
  • Yoga

Gull i NRFs ører

– Nå som diagnosen er anerkjent som en kronisk sykdom i USA, jobber tiden med oss for å få et annet syn på artrose. Det kan løfte denne diagnosen slik at den får en høyere status. Spesielt fastlegene trenger mer informasjon om dette, men også fysioterapeuter. De har en nøkkelrolle. De som har sykdommen selv, bør etterspørre informasjon om vitenskapelig dokumentert behandling, slik at helsepersonell må skjerpe seg og holde seg oppdatert på ny forskning på artrose, oppfordrer Nina Østerås.
– Det har blitt mitt hjertebarn å nå ut med artroseinformasjon til primærhelsetjenesten, sier hun. Det er gull i NRFs ører!

-Fantastisk konferanse

Deltakerne på artrosekonferansen var særdeles fornøyde etter første konferansedag og med foredraget fra forsker Nina Østerås.
– Foredraget var helt fantastisk. Det var lærerikt og vellykket fordi hun treffer på det som er mest aktuelt. Dette var ny og nyttig informasjon, presentert med nok detaljer for oss med artrose. Det er tydelig at dette var nyttig for alle som er tilstede. Mange vet lite om dette og det trengs mer informasjon om artrose, sier likeperson i Ålesund Revmatikerforening, Tina Lindseth, som deltar på artrosekonferansen.


Bidragsytere til Artrosekonferansen, f.v. Berit Scheve, Karen Høydal, Anne Grete Mogstad, Tina Lindseth og Nina Østerås.

Nytenkning for fylkestur til Reuma-Sol

NRF Møre og Romsdal fylkeslag arrangerer en tredagers artrosekonferanse på Reuma-Sol denne uken. – Fylkeslaget krydrer samlingen på Reuma-Sol med faglig diagnosekonferanse for andre år på rad. Dette setter medlemmer, og spesielt likepersonene, pris på. På den måten kan de kombinere behandling, varme og sosialt samvær med et kunnskapsløft. Det er smart av fylkeslaget å invitere ikke-medlemmer med på reisen til Spania, og på den måten verve nye medlemmer, sier kommunikasjonssjef Ingunn Larsen i NRF. Hun gir NRF Møre og Romsdal fylkeslag honnør for nytenkning og god organisering. Fylkessekretær Karen Høydal fra Møre og Romsdal fylkeslag oppfordrer andre NRF-lag til å legge faglige samlinger på Reuma-Sol, som er eid av NRF.

Mer informasjon om artrose