1. Diagnosespesifikk likepersontjeneste
Den første og viktigste oppgaven er å hjelpe andre som får sykdommen. Råd fra erfarne pasienter som har den samme diagnosen, kan være uvurderlig hjelp når man har blitt syk. Derfor er det å bygge opp det diagnosespesifike likepersonsarbeide den første og viktigste oppgaven en diagnosegruppe kan gjøre.
Har man kapasitet utover dette, kan man engasjere seg i å utforme god diagnosespesifikk informasjon i samarbeide med NRFs administrasjon.
- Budskapene «du er ikke alene» « Vi er her for deg» og «det går an å ha et godt liv også med denne diagnosen» er det viktigste som en likeperson formidler til andre.
- Likepersoner skal oppnevnes av sitt lokallag og kurses av fylkeslaget. Retningslinjer for godkjenning og oppfølgning av likepersoner i NRF finner du her.
- Etter hvert kan allerede utdannede likepersoner med diagnosen eller interesse for diagnosen tilbys å dra på kurs i regi av den landsdekkende diagnosegruppen slik at de får en spisskompetanse på diagnosen og kan gi en enda bedre støtte til andre med diagnosen.
- Diagnosespesifikke likepersoner som rapporterer inn aktiviteter gir likepersonsmidler både til lokallag, fylkeslag og diagnosegruppe for sin aktivitet.
- De landsdekkende diagnosegruppene trenger et nettverk med likepersoner over hele landet som kan støtte personer med diagnosen over hele landet. Disse skal stå oppført på nettsiden til diagnosegruppen.
- Som likepersoner skal vi ikke gi medisinske råd, men det er lov å dele egne erfaringer – og samtidig tenke at alle har det forskjellig og at legene må hjelpe den enkelte.
