Vurdering av nye eller forsterkede tiltak

Det er i dag mange utfordringer for kronisk syke muskel- og skjelettpasienter, men den gode nyheten er at det er mulig å heve kvaliteten og senke samfunnskostnadene. I REMUS-rapporten har vi identifisert åtte tiltak som vi mener vil bidra til å heve kvaliteten på den behandlingen og rehabiliteringen som tilbys, samtidig som samfunnskostandene ved muskel- og skjelettsykdommer reduseres. Disse tiltakene er delt inn i tre tiltaksgrupper:

1. Kompetanse- og kvalitetshevingstiltak
2. Behandlings- og rehabiliteringstiltak
3. Informasjons- og samhandlingstiltak

1. Kompetanse- og kvalitetshevingstiltak

1.1 Elektronisk sjekkliste ved henvisning

Et tiltak for å heve kvaliteten på henvisningene er bruk av elektroniske sjekklister. En sjekkliste vil gi fastlegen en tydelig struktur for hvordan henvisningen skal utformes og hva den skal inneholde. Gevinsten er en generell høyere kvalitet på henvisningene, raskere diagnostisering og raskere oppstart av behandling.

1.2 Kompetanseheving og implementering av retningslinjer i klinisk behandling

Det kan ofte ta lang tid før resultater fra forskning internaliseres i behandlingen. Konsekvensen er at det benyttes behandlingsmetoder som er utdaterte og ineffektive. Kontinuerlig kompetanseheving innen primærhelse er derfor viktig for å sikre at helsepersonell innehar den nyeste kunnskapen om de mest effektive behandlingsmetodene.

1.3 Implementering av kvalitetsregister og bruk av kvalitetsindikatorer i primærhelsetjenesten

I et medisinsk kvalitetsregister samles informasjon om utredning, behandling og oppfølging for definerte sykdomsgrupper. Kvalitetsregistrene gir informasjon om nåværende situasjon, synliggjør eventuelle mangler og bidrar til å sikre kvaliteten i behandlingsforløpet. Videre er kvalitetsregistrene kilde til å dokumentere effekter av ulike behandlingsmetoder og dataene fra registrene kan brukes i forskning og videreutvikling av behandlingsmetoder.

Det er særlig tre indikatorer som bør registreres på nasjonalt nivå for muskel- og skjelettsykdommer:

• Opplevelse av smerte
• Vurdering av fysisk funksjon
• Vurdering av arbeidsevne – i hvilken grad pasienten er i stand til å delta i arbeidslivet

Nasjonalt innhentede data av de ovennevnte indikatorene, satt sammen med både klinisk informasjon og detaljert informasjon om behandlingsformer, vil gi et godt grunnlag for å måle hva slags behandling, og i hvilket forløp, som er mest effektivt.

Nasjonale kvalitetsregistre gir oversikt over hva slags behandling som utøves, hva slags behandling som fungerer best og det gir raskere kunnskapsspredning om hva den beste behandlingen er. Kvalitetsregistre vil også kunne brukes for å avdekke geografiske forskjeller i behandling.

2. Behandlings- og rehabiliteringstiltak

2.1 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet gir god helseeffekt for de få som reiser. I 2000 ble behovet estimert til 3 200 plasser årlig for pasienter med muskel- og skjelettsykdommer (NOU 2000:2). Det er få grunner til å tro at behovet har blitt mindre siden den tid. Likevel har det vært en markant nedgang i antall tilbudte reiser de siste årene. Ved å øke antall behandlingsreiser fra 1 975 i 2018 til 3 200 i året vil samfunnet redusere samfunnskostnadene ved muskel- og skjelettsykdommer med 34,5 millioner per år.

2.2 Sikre tilgangen til effektive legemidler til behandling av sjeldne diagnoser

Det stilles strenge krav til dokumentert effekt og kostnadseffektivitet for at et legemiddel skal tilbys og finansieres av den offentlige helsetjenesten i Norge. Kravene til dokumentasjon for enkelte muskel- og skjelettsykdommer kan være «for» strenge, da det ikke er et tilstrekkelig antall pasienter til å gjennomføre de påkrevde randomiserte kontrollerte studiene for å få godkjent et legemiddel.

Det bør gis unntak fra enkelte dokumentasjons­krav for behandlinger av svært sjeldne sykdommer, for å sørge for at de aktuelle pasientene blir tilbudt effektiv behandling – behandling som ville blitt godkjent om utbredelsen av sykdommen var høy nok til at effektstudier kunne vært gjennomført.

2.3 Terapibasseng

Trening i varmtvannsbasseng er viktig for helsen og livskvaliteten, og beskrives av mange som avgjørende for å opprettholde en fysisk form som gjør det mulig å bli værende i arbeid. For mange er bassengtreningen den eneste muligheten for fysisk aktivitet. Allikevel opplever vi at tilgangen på varmtvannsbasseng har blitt dårligere. Våre beregninger viser at det skal ikke mer til enn at 22 brukere trener jevnlig i varmtvannsbasseng før det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge et varmtvannsbasseng.

3. Informasjons- og samhandlingstiltak

3.1 Opprette en muskel- og skjelettkoordinator i kommunene

Samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten er avgjørende for forutsigbarhet og trygghet for pasientene. Mange med kroniske muskel- og skjelettsykdommer opplever at samhandlingen fungerer svært dårlig. Det oppleves belastende og utmattende å selv måtte administrere koordineringen av hyppige kontroll- og oppfølgingstimer hos ulike ansvarlige institusjoner. Det bør derfor opprettes en muskel- og skjelettkoordinator i kommunene som kan bidra til at samhandlingen mellom ulike helsetjenester fungerer.

3.2 Enklere kontakt med poliklinikkene

I vår kontakt med brukerne ble det særlig trukket frem et ønske om bedre kommunikasjon med helsevesenet, i særdeleshet med fagpersonell i spesialisthelsetjenesten. Brukerne savner en lett tilgjengelig rådgivningstjeneste der de kan få svar på diagnosespesifikke spørsmål som fastleger eller annet helsepersonell i kommunene ikke kan forventes å kunne svaret på. Mange muskel- og skjelettpasienter opplever innimellom midlertidige smerter eller en rask utvikling i sin sykdom. Dette skaper utrygghet om egen helse, en utrygghet som raskt blir borte om man får rådført seg med fagpersonell.