Samfunnskostnader
Muskel- og skjelettsykdommer koster samfunnet over 255 milliarder kroner. Dette inkluderer produksjonstap ved sykefravær og uførehet, kostnader i helsetjenester og ikke minst sykdomsbyrde for den enkelte. De totale samfunnskostnadene for muskel- og skjelettsykdommer er høyere enn for de fleste andre sykdomsgrupper.
De samfunnsøkonomiske kostnadene ved muskel- og skjelettsykdommer kan oppsummeres slik:
Helsetap
Folkehelseinstituttet har beregnet at muskel- og skjelettsykdommer står for over 11 prosent av alt helsetapet i Norge i 2016. Med helsetap menes tapte leveår som følge av tidlig død, samt redusert livskvalitet som følge av sykdom og skader.
Dette beregnes på følgende måte:
- Tapte leveår er differansen mellom forventet levealder og alder ved dødsfall.
- Det ikke-dødelige helsetapet er antallet år som leves med sykdom, standardisert etter alvorlighet.
167 dødsfall, 0,4 prosent av alle dødsfallene i Norge i 2016 kommer av muskel- og skjelettsykdommer. Allikevel er muskel- og skjelettsykdommer en av de aller største årsakene til helsetap i den norske befolkningen. Grunnen til dette er at muskel- og skjelettsykdommer er veldig utbredt. I 2012 så man at 18 prosent av alle menn og 27 prosen av alle kvinner i norge hadde muskel- og skjelettplager med varighet over seks måneder.
Samfunnsøkonomiske kostnader
Muskel- og skjelettsykdommer er den vanligste årsaken til sykemeldinger og nest mest utbredte årsaken til uførhet. I følge NAVs sykefraværs- og uførestatistikk var 28 prosent av de uføretrygdede og nær 40 prosent av det legemeldte fraværet på grunn av muskel- og skjelettsykdommer.
Samfunnskostnadene av muskel- og skjelettsykdommer kan deles i tre kostnadskategorier, som i sum angir de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene av sykdomsgruppen.
- Dette er kostnadene til diagnostisering, behandling, rehabilitering og hjelpemidler, båret av både det offentlige helsevesenet og pasientene selv. For 2009 var dette beregnet til 14,3 milliarder kroner, og fremskrevet til 2016-kroner finner vi at de samlede helsetjenestekostnadene av muskel- og skjelettsykdommer i 2016 beløp seg til nær 18 milliarder kroner.
- Tapt verdiskaping – produksjonstap. Dette er de samfunnsøkonomiske kostnadene muskel- og skjelettsykdommer medfører ved at individer i arbeidsfør alder er midlertidig fraværende fra jobb, eller ikke er i jobb i det hele tatt. For 2009 ble produksjonstapet beregnet til 57 milliarder kroner, og fremskrevet til 2016-kroner finner vi at produksjonstapet som følge av muskel- og skjelettsykdommer i 2016 minst var 71 mrd. kroner.
- Nyttetapet av å leve med sykdom; sykdomsbyrde. Å leve med sykdom kan medføre smerter, begrensede aktivitets- og mobilitetsmuligheter, så vel som et forkortet liv. Hvor stor denne byrden er for en sykdomsgruppe som muskel- og skjelettsykdommer er betinget av to faktorer – utbredelse og alvorlighet. FHIs rapport om sykdomsbyrden i Norge i 2016 angir helsetapet som følge av muskel- og skjelettsykdommer i Norge i 2016 til i overkant av 135 000 år. Dette er å forstå som summen av tapte leveår og antallet år levd med sykdom (som er vektet etter alvorlighet). Justerer vi verdien av et «godt leveår» til 2016-kroneverdi, og multipliserer dette med antallet tapte gode leveår som i 2016 gikk tapt som følge av muskel- og skjelettsykdommer, finner vi en samlet kostnad av å leve med muskel- og skjelettsykdom i 2016 på i underkant av 167 mrd. kroner.